Fjæring

Den godeste Destin fra en av mine Youtube-kanal favoritter, Smarter Every Day, har nylig lastet opp en ny snutt som du kan se nederst i denne posten. Den omhandler blant annet hvordan fjæringssystemer fungerer. Et av de enkleste og mest dagligdagse eksemplene på benyttelse av en fjær er en standard kulepenn som man trykker ut. I mitt tilfelle er det en trofast kulepenn fra NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon):


Når man trykker sammen en fjær vil man merke at motstanden blir større og større. Det er fordi kraften som trengs blir bestemt av dette uttrykket: F = kx. Her er en fjærkonstant for denne spesifikke fjæren, avhengig av blant annet fjærens utforming og hvilket material som er brukt. Som vist under er den avstanden enden av fjæren har beveget seg i forhold til utgangspunktet.


Altså, desto mer man trykker fjæren sammen, desto større vil x bli, og dermed øker den nødvendige kraften også. Det samme skjer i en sylinder hvor man presser stempelet innover. Her blir kraften bestemt av: F = pA, hvor p er trykket og A er arealet på stempelhodet. Når volumet innenfor stempelet blir mindre, øker trykket, og dermed øker den nødvendige kraften også.

Men, som Destin og karene fra NASA viser i klippet under, en måte å unngå at motstanden øker, er å bruke en sylinder med vakuum innenfor stempelet. Vakuumet forblir konstant, selv om stempelet blir dratt utover, og motstanden forblir dermed lik. Genialt!